Aftenposten bruker fredag én side på Trysils ønske om å prøve ut en ordning med turistgebyr. – Om vi legger på fem kroner for hver skidag, og fem kroner på hvert hotelldøgn, så dobles de ni millioner kronene vi i dag har til disposisjon til fellesgoder, sier prosjektleder for fellesgodefinansiering, Anne Dorte Carlson.
«Trysil vil at turistene skal betale for å gjøre stedet mer attraktivt. Derfor har kommunen søkt om å få prøve ut en turistskatt som skal plusses på nederst på regningen.»
Slik starter Aftenpostens sak. Se hele: Faksimile Aftenposten.
Prosjektleder for fellesgodefinansiering i Trysil, Anne Dorte Carlson, synes det er greit at Aftenposten viser interesse for Trysils ønske om å prøve ut turistgebyr.
– I pilot fellesgodefinansiering viser vår kartlegging at vi i Trysil allerede har et godt fundament for finansering av fellesgoder. Kommunen er med, det offentlige er med, vi har ordninger i forhold til løypeavgift, og i tillegg bidrar næringslivet inn i Destinasjon Trysil. Og det DT holder på med handler om fellesgoder, slik som for eksempel drift av turistkontor.
Likevel holder ikke dette i forhold til å bygge et attraktivt nok produkt i Trysil året rundt.
– Hvem skal bidra til å fylle hytter og hotellrom også i barmarkssesongen, når alle dagens alternativer i forhold til fellesgodefinansering er i bruk? spør Carlson.
Hun nevner utvikling og vedlikehold av sykkel- og turstier som et eksempel.
– Slikt koster penger å bygge og holde ved like, men gir ingen direkte inntekter. Her kan et lite turistgebyr gjøre hele forskjellen.
For om lag et halvt år siden ble det sendt søknad til Nærings- og handelsdepartementet om å få prøve ut turistgebyr. Det kreves en lovendring for at Trysil skal få prøve dette. Foreløpig ligger saken hos departementet.
– Et slikt gebyr er helt vanlig mange steder i utlandet. Med tanke på at den nasjonale reiselivsstrategien nå skal revideres, er dette et passende tidspunkt for å vurdere turistgebyr også i Norge, sier Anne Dorte Carlson.
Destinasjon Trysil - Blogg 
Det er klart det kan virke «håpløst» å finansiere fellesgoder når det er så mange interessenter som må koordineres. Men dersom det er slik at de som faktisk får inntektene av attraktive fellesgoder (overnatting, restaurant, kommunekasse, osv…) ikke er villige til å finansiere disse, kan en jo egentlig stille spørsmålet om nødvendigheten av å produsere disse fellsgodene?
Dersom du klikke på navnet mitt, vil du komme til en bedre begrunnet artikkel om finansiering av fellesgoder.
Hei Sven, takk for kommentar på Trysil-bloggen.
Jeg har ikke kjennskap til «The problem of Social Cost» men har tatt kontakt med BI for å se om det er innspill å få der.
Vår interesse for kurtax/turistgebyr bygger på praktisk erfaring fra hvor håpløst vanskelig det er å få igang en riktig utvikling for et reisemål når fellesgodene som kan bidra til å gjøre reisemålet attraktivt ikke lar seg finansiere. Praktisering av kurtax som gjestebasert fellesgodefinansiering har jo foregått i flere tiår på tilsvarende reisemål i andre land. Vi mener det er bryet verdt å utrede mulighetene.
Med vennlig hilsen
Anne Dorte Carlson
Prosjektleder Pilot Frivillig Fellesgodefinansiering
NHO Reiseliv støtter i Dagens Næringsliv (4.2.2011) utprøving av en ”frivillig innsamlingsordning” av en avgift ilagt turisters konsumpsjon på et reisemål med det formål å finansiere de s.k. fellesoppgavene på reisemålet.
I en berømt artikk…el fra 1960, ”The Problem of Social Cost” redegjør den senere nobelprisvinner R.H.Coase for ”…those actions of business firms which have harmful effects on others.” I økonomiske termer kalles dette for eksternaliteter – en betegnelse på bl.a. kostnader som blir belastet andre enn de som tar den økonomiske gevinsten fra den aktivitet som i utgangspunktet skaper kostnaden.
Turistavgift, eller turistskatt, er trolig ikke veien å gå for på en effektivt måte å fremskaffe de fellesgoder som er mest etterspurt av turistene.